Bilder etter stikkord - dagbladet

« tilbake |
snapshotfradb.jpg
Informasjon fra Wikipedia - http://no.wikipedia.org/wiki/dagbladet

Dagbladet er en norsk dagsavis, grunnlagt i 1869, i mange år kjent som den fremste, norske radikale kulturavis. Den utkommer i Oslo og har tilhold i Havnelageret (Langkaia 1) ved den nye Operaen i Oslo. Ansvarlig redaktør er John Arne Markussen. Avisen gikk over til tabloidformat i 1983. Dagbladet var i mange år Norges tredje største avis målt etter opplag, etter Aftenpostens morgenutgave og VG. I 2009 gikk Aftenpostens aftenutgave også forbi Dagbladet.

På tross av at de to avisene har forskjellig profil på enkelte områder, ansees i dag VG for å være Dagbladets hovedkonkurrent.

Nettutgave

Dagbladet.no ble den første rikdekkende nyhetsavisen som lanserte egen nettutgave, 8. mars 1995. Det er blant Norges største nettsteder, med 3,6 millioner unike brukere i måneden. TNS Gallup/Redmeasure, september 2004

Historie

thumb|Dagbladet januar 1905.]Avisen ble grunnlagt i 1869 av Anthon Bang, med Hagbard Emanuel Berner som avisens første redaktør. Første utgave kom ut 2. januar. I Bangs subskripsjonsinnbydelse heter det:}}

Historisk sett var avisen hovedorgan for partiet Venstre fra 1884. En større uavhengighet kom gradvis fra begynnelsen av 1970-tallet, før det endelige bruddet fra tilværelsen som partiorgan fulgte i 1977. A European Informational Website: Dagbladet

Med ansettelsen av John Arne Markussen i 2011 som den sjette redaktøren fra egne rekker siden 2000, markerte avisen en fortsettelse av den redaksjonelle linjen som bremset det store opplagsfallet og den dramatiske inntektsvikten det siste tiåret. Den stø kursen som beviselig har nyttet er en fortsatt satsing på en rendyrket tabloidavis med nyheter, underholdning og nyttestoff («Dagbladet hjelper deg»). Fornyelser skal være forsiktige, og håpes settes på digital betaling på nettplater og lignende.Nipen, Kjersti: «Ny redaktør varslet digital betaling», Aftenposten 4. november. Kulturbilaget side 9

Dagbladet under andre verdenskrig

Dagbladet har en todelt okkupasjonshistorie under andre verdenskrig. Avisen ble utgitt frem til april 1943 mens trykkeriet og teknisk avdeling var intakt helt til krigens slutt.

Dagbladet hadde i årene før krigen vært frittalende og tydelig i sitt språk mot Hitler-Tyskland og det fascistiske Italia. Under okkupasjonen ble avisen og dens skribenter utsatt for nidkjær overvåking, sensur, pålegg, bøter og trusler.

Dagbladets redaksjon ønsket å vise at de ikke hadde endret grunnleggende holdninger selv om en politisk profilering for Venstre nå var forbudt. Avisen og dens medarbeidere dyrket derfor antydningens kunst, slik mange aviser gjorde i disse årene. Mellom linjene kunne en lese hva meningen var; f.eks. hadde Johan Borgens petiter i Dagbladet, under signaturen Mumle Gåsegg, et velutviklet kodespråk.

Sjefredaktør Einar Skavlan prøvde å motstå påbudte formuleringer i lederspalter, men ble overprøvet. Fire fra styret og en rekke medarbeidere fra redaksjonen ble arrestert, noen ble satt på Grini og andre ble sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland.

Avisen ble forsøkt stoppet av styret flere ganger, og da det nazistiske Pressedirektoratet ville slå sammen avisene Dagbladet, Morgenbladet og Norges Handels- og Sjøfartstidende til én avis, lyktes de. Dette utløste kraftige protester. Morgenbladet og Dagbladet måtte gå inn i april 1943, og Sjøfarten fortsatte som selvstendig ukeavis.

Dagbladet hadde stiftet A/S Avistrykkeriet, og dette holdt avisens tekniske avdeling i gang fra april 1943 til 7. mai 1945. Dette selskapet utførte store trykkeoppdrag for okkupasjonsmakten, noe som skulle vise seg som en vanskelig dobbeltrolle da rettsoppgjøret kom. Siden avisens produksjonsutstyr var intakt, kunne avisen på ny gå i trykken allerede 14. mai 1945. De personlige og sivile omkostninger som denne trykkeberedskap medførte under rettsoppgjøret, for dem hadde hatt i oppdrag å holde trykkeriet parat for Dagbladets redaksjon, omtaler Arne Skouen i sine memoarer En journalists erindringer som et av de mindre stolte øyeblikk i Dagbladets historie.

Magasinet

Dagbladet var den første av de store norske aviser som lanserte et eget feature-bilag. Dette skjedde med lørdagsbilaget Magasinet i 1999, og senere har en rekke andre større og mindre aviser fulgt etter. Blant de viktigste er VG Helg og Aftenpostens relansering av A-magasinet (som i virkeligheten var det første, norske feature-bilag gjennom et utall år, til det ble nedlagt som utidsmessig, kun få år før Dagbladet lanserte sitt Magasinet). Lørdagsutgaven av Dagbladet, med Magasinet, er den utgaven i uka som har høyest salgstall for avisen.

Fredag

Fredag er et ungdomsmagasin som kommer ut hver fredag som et bilag til Dagbladet. Målgruppen er unge mellom 15 og 35 år. De viktigste stoffområdene er musikk, uteliv, film, reiseliv, mote, teknologi, spill, sex og ungdomskultur. Redaksjonell leder i bilaget er Sigrid Hvidsten (per april 2009). Fredag gjennomgikk en totalomfattende redesign i mars 2009.

Søndagsavisen

Dagbladet overrasket andre aviser da de 26. august 1990 lanserte avisutgave på søndager og dermed kom ut på alle ukens dager. Søndag 6. desember 2009 la Dagbladet om formatet på nyhetsdelen av søndagsavisen til å være det samme som magasindelen. Her er nye Søndags-Dagbladet

Tore Tønne-saken

Særlig Dagbladet ble etter Tore Tønnes selvmord i 2002 kritisert av Norsk Presseforbunds granskningskommisjon for at avisens journalistikk var for overdimensjonert, personfokusert og delvis preget av manglende presisjon og nøyaktighet. Dagbladets egen granskningskommisjon i Tønne-saken konkluderte med at «mengde, presentasjon, billedbruk og typografi var i overensstemmelse med slik Dagbladet ønsker å fremstå i en løpende nyhetssak». Når de mektige blir maktesløse: Politisk skandalejournalistikk belyst gjennom Syse- og Tønne-saken i Verdens Gang og Dagbladet

Schjenken-saken

I 2011 ble ambulansesjåfør Erik Schjenken tilkjent en oppreisning på en million kroner av Oslo tingrett. Dommen konkluderer med at Dagbladet trykket flere rettsstridige ærekrenkelser.Bakgrunnen for dommen er flere utsagn som sto på trykk i Dagbladet i 2007 i forbindelse med den såkalte ambulansesaken der Ali Farah ble slått ned i Sofienbergparken og ikke fikk transport i ambulanse fra stedet.

Carsten Thomassen

Dagblad-journalisten Carsten Thomassen var en av flere norske journalister og fotografer som var med på den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støres besøk i Afghanistan i januar 2008. Thomassen og en ansatt i Utenriksdepartementet ble skutt på av en terrorist kledd i politiuniform Dagbladet: To nordmenn skutt på hotell i Kabul, 14. januar 2008 da de kom ut av heisen på hotellet. De to norske ble fraktet videre til et tsjekkisk ISAF-feltsykehus i Kabul, Nettavisen: Ble beordret ned på gulvet, 14. januar 2008 der Thomassen døde senere på operasjonsbordet, som følge av skuddskadene han fikk. Nettavisen: Dagbladet-journalist drept, 14. januar 2008

Flytting til Havnelageret

Dagbladet.no flyttet 2. mai 2008 ut av Akersgata 49, til Havnelageret i Oslo, der nettavisens redaksjon og papirutgavens redaksjon ble samlokalisert. Resten av avisas avdelinger flyttet 13. mai 2008. Cappelen Damm overtok lokalene i Akersgata 49 i mars 2009.

Politikk

I Dagbladets leder 10. september 2011, slo avisen fast sin holdning mot Fremskrittspartiet: «Helt siden Anders Langes Parti ble stiftet på Saga kino i Oslo i 1973, har denne avis vært en aktiv motstander av partiet, politikken og alt dets vesen.» Dagbladet: Her er Dagbladet-lederen Siv mener ødela for Frp, 12. september 2011

Redaktører

  • John Arne Markussen 3. november 2011 ? nå
  • Lars Helle 14. mai 2010?3. november 2011
  • Lars Helle (konstituert) 21. januar 2010?14. mai 2010
  • Anne Aasheim 14. august 2006?21. januar 2010
  • Lars Helle (konstituert) 8. mars?14. august 2006
  • Thor Gjermund Eriksen 2003?14. august 2006
  • John Olav Egeland 2000?2003
  • Harald Stanghelle 1995?2000
  • Bjørn Simensen 1990?1995
  • Jahn Otto Johansen 1977?1984 (sammen med Arve Solstad)
  • Arve Solstad 1973?1990
  • Roald Storsletten 1959?1980
  • Helge Seip 1954?1965
  • Gunnar Larsen 1954?1958
  • Einar Skavlan 1945?1954
  • Birger H. Andersen 1940?1943
  • Einar Skavlan 1930?1940
  • Olav Røgeberg 1928?1929
  • Bernt A. Nissen 1928?1930
  • Einar Skavlan 1915?1928
  • Hans C. Volckmar 1907?1915
  • Olaf Thommesen 1902?1907
  • Anton Th. Omholt 1899?1902
  • Harald Kristoffersen 1898?1899
  • Lars Holst 1883?1898
  • Samuel F. Bætzmann 1883
  • Nicolai A. Grevstad 1880?1883
  • Hagbard E. Berner 1869?1879
  • Anthon Bang 1869
  • Hagbard Emanuel Berner 1869


Opplag

Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening: Aviskatalogen, tall fra nettsidene til Mediebedriftenes Landsforening{| CELLPADDING="10"| valign="top" |
  • 1980: 132 295
  • 1981: 140 429
  • 1982: 138 674
  • 1983: 155 337
  • 1984: 169 317
  • 1985: 175 685
  • 1986: 187 942
  • 1987: 198 937
  • 1988: 206 092
  • 1989: 214 637
  • 1990: 219 757
  • 1991: 214 925
  • 1992: 224 490
  • 1993: 227 796
  • 1994: 228 834
  • 1995: 209 421
| valign="top" |
  • 1996: 205 740
  • 1997: 204 850
  • 1998: 206 357
  • 1999: 206 969
  • 2000: 192 555
  • 2001: 193 637
  • 2002: 191 164
  • 2003: 186 136
  • 2004: 183 092
  • 2005: 162 069
  • 2006: 146 512
  • 2007: 135 611
  • 2008: 123 383
  • 2009: 105 255
  • 2010: 98 130
  • 2011: 98 989
| valign="top" |{| border=0 cellpadding=2 cellspacing=0 align=center|{{#tag:timeline|ImageSize = width:auto height:300 barincrement:|3}}|2}}|1}} round 0}}PlotArea = left:50 bottom:15 top:10 right:20AlignBars = lateDateFormat = yyyyPeriod = from:0 till:230000TimeAxis = orientation:verticalScaleMajor = unit:year increment: start:0

PlotData=
 color:tan2 width:{{#expr:20/{{#if:90|{{#if:00|{{#if:|{{#if:|5|4}}|3}}|2}}|1}} round 0}}
 {{#if:80|bar:80 from:start till:132295}}
 {{#if:81|bar:81 from:start till:140429}}
 {{#if:82|bar:82 from:start till:138674}}
 {{#if:83|bar:83 from:start till:155337}}
 {{#if:84|bar:84 from:start till:169317}}
 {{#if:85|bar:85 from:start till:175685}}
 {{#if:86|bar:86 from:start till:187952}}
 {{#if:87|bar:87 from:start till:198937}}
 {{#if:88|bar:88 from:start till:206092}}
 {{#if:89|bar:89 from:start till:214637}}
 {{#if:90|bar:90 from:start till:219757}}
 {{#if:91|bar:91 from:start till:214925}}
 {{#if:92|bar:92 from:start till:224490}}
 {{#if:93|bar:93 from:start till:227796}}
 {{#if:94|bar:94 from:start till:228834}}
 {{#if:95|bar:95 from:start till:209421}}
 {{#if:96|bar:96 from:start till:205740}}
 {{#if:97|bar:97 from:start till:204850}}
 {{#if:98|bar:98 from:start till:206357}}
 {{#if:99|bar:99 from:start till:206969}}
 {{#if:00|bar:00 from:start till:192555}}
 {{#if:01|bar:01 from:start till:193637}}
 {{#if:02|bar:02 from:start till:191164}}
 {{#if:03|bar:03 from:start till:186136}}
 {{#if:04|bar:04 from:start till:183092}}
 {{#if:05|bar:05 from:start till:162069}}
 {{#if:06|bar:06 from:start till:146512}}
 {{#if:07|bar:07 from:start till:135611}}
 {{#if:08|bar:08 from:start till:123383}}
 {{#if:09|bar:09 from:start till:105255}}
 {{#if:10|bar:10 from:start till:98130}}
 {{#if:11|bar:11 from:start till:98989}}
}}|-| align="center" | Utviklingen i Dagbladets nettoopplag|}

|}

Se også

  • Liste over norske riksdekkende aviser
  • DB Medialab
  • FireFireTo
  • Memo


Referanser

Eksterne lenker



Aviser etablert i 1869

Dagbladet Dagbladet DagbladetDagbladetDagbladetDagbladetDagbladetDagbladetDagbladetDagbladet Dagbladet
Tilbake
© 2012 artific.org - Om artific.org