Bilder etter stikkord - glomma
« tilbake |
Informasjon fra Wikipedia - http://no.wikipedia.org/wiki/glomma
Glomma eller Glåma (norrønt Gláma 'den bleikblå'Norsk stadnamnleksikon, 4. utgave, Det norske samlaget, 1997, side 178.) er Norges lengste elv, 623,18 km lang ? regnet etter vestre løp i Sarpsborg og Fredrikstad.Trysilelva og Femunden er del av nordens lengste vassdrag, 753 km fra Rogen i Härjedalen, gjennom Femunden og videre som Trysilelva, Klarälven, Vänern og til havet som Göta älv. Kilde ssb.no Elva er en meanderelv ved de flateste partiene av løpet, f.eks. gjennom Solør.
Glommas kilder er noen små vann i Tydalsfjellene i Sør-Trøndelag. Fra Mustjønna renner den til Rien, og herfra kalles elva Glåma til den renner ut i Aursunden. Herfra går den fra Glåmos nordøst i Røros kommune og munner ut i Oslofjorden ved Fredrikstad. Glomma er hovedelv i vassdraget, som har et totalt areal på 42 441 km² (hvorav 422 km² ligger i Sverige). En kan merke seg at begge navneformene er autoriserte og i offentlig bruk. I den nedre delen av elveløpet er formen Glomma mest utbredt, mens i det øvre løpet er Glåma vanligere.
I mai-juni 1995 ble Glomma rammet av den største flommen på over 100 år. Flommen fikk navnet Vesleofsen, ettersom stort sett bare flommerkene fra Storofsen i 1789 forble synlige over vannflaten.
Vassdraget står for 10 TWh i årlig kraftproduksjon, som er 10 % av vannkraftproduksjonen i Norge.
Glomma har blitt smittet av krepsepest, og bestanden av edelkreps har ikke tatt seg opp igjen til tross for lang tids forbud mot krepsing. Fisket forøvrig er godt. Gjedde, ørret, sik, abbor, mort, brasme, laue, gjørs, regnbueørret og lake er fiskeslag som det er mulig å fiske etter her.
Flomstein med merking av maksimal vannføring ved storflommene er reist på Norsk Skogmuseum. Den 31. mai 1995 gikk elva over sine bredder. Den 2. juni var elva 70 cm over 1934-flommen og 61 cm under Storofsen.
Hitterelva (som kommer fra Djupsjøen/Stikkelen) og Håelva (som kommer fra Feragen/Håsjøen) renner inn i Glåma like ved Røros før Glåma passerer fylkesgrensen inn i Os. I Sør-Trøndelag renner Glåma kun i Røros kommune.
Glåma i Sør Trøndelag er vernet i henhold til Verneplan IV for vassdrag.
Den viktigste sideelva i Hedmark er Rena, som kommer fra Rendalen og løper sammen med Glåma ved Rena i Åmot etter å ha fulgt et parallelt løp i omtrent 165 kilometer. 20 kilometer sør for Alvdal ligger Høyegga dam, en 175 meter bred og 10 meter høy betongdemning hvor vannet fra Glåma blir ledet i en 28 kilometer lang tunnel til Rendalen kraftverk. Vannet som tilføres Glåma via elva Rena, har således delvis sitt utspring i Glåma.
thumb|Glåma gjennom Sideelva Folla renner inn fra vest (fra høyre).]thumb|Glåma ved [1]]Glåma renner gjennom:
Med sideelvene (inkludert Vorma) dekker Glomma så å si hele Hedmark. Unntakene er Trysil og Engerdal, Eidskog, Kvikne i Tynset, samt vassdragene Rotna og Røgden øst på Finnskogen. Når det er storflom kan noe av flomvannet renne via Vingersnoret ved Kongsvinger inn i Eidskog og dermed ende opp i Vänern og til slutt Göteborg, et løp som er betydelig lengre. Denne typen «to-deling» heter bifurkasjon.
Viktigste sideelv er Vorma (med avløp fra Gudbrandsdalslågen og Mjøsa), som løper sammen med Glomma ved Årnes i Nes. Ved elvemøtet ligger Nes kirkeruiner.
Ved Sørumsand ligger Bingsfoss, som kalles en riktig perle i Glomma og der det også ligger et kraftverk. Nedre Romerike Vannverk (NRV) tar vann fra Bingsfoss og forsyner 100 000 abonnenter med drikkevann.
Ved Fetsund går elva ut i sjøen Øyeren.
I Akershus renner Glomma i følgende kommuner:
Fra utløpet av Øyeren går elveløpet gjennom en ca. 10 km lang forkastning med mye bratte fjellvegger på breddene. Elva faller 73 meter på denne strekningen, som går i en ganske jevn bue mot vest; den såkalte Glommabuen. Opprinnelig var det nesten kontinuerlige stryk og fosser her, noe som gjorde Glomma ganske vanskelig å krysse. Det eneste noenlunde rolige partiet var ved Onstadsund mellom Askim og Spydeberg, der den gamle kongeveien mellom Oslo og riksgrensen hadde sitt fergested. I dag er Glommabuen regulert med tre store kraftverk, fra sør Vamma, Kykkelsrud og Solbergfoss.
Ved Sarpsborg ligger Sarpsfossen.
Glomma deler seg i to løp, der det østre løpet går gjennom Sarpsborg og videre til Fredrikstad. Det vestre løpet går gjennom Mingevannet i Sarpsborg, Isnesfjorden til Visterflo. Løpet fra Isnesfjorden til Visterflo heter Ågårdselva. Like før Visterflo deler det vestre løpet seg i to, et «hovedløp» som går til Rolvsøysund, der det igjen møter Glommas østre løp, og et mindre sideløp som går om Skinnerflo i Råde, deler seg i to, hvor ett løp går ut i Fredrikstad og ett i Råde.
Mellom sidearmene og hovedløpet av Glomma dannes flere fluviale øyer, de største er Tunøya og Rolvsøy. Tunøya er Norges største fluviale øy (øy i et vassdrag) og store deler av Sarpsborg sentrum ligger på denne øya. På Rolvsøy ligger deler av Fredrikstad sentrum.
Industrien i Sarpsborg var tidligere i stor grad basert på vannkraft fra Sarpsfossen, Nord-Europas mest vannrike foss, som i dag renner tvers igjennom byens sentrum. Fra 1908 til omkring 1980 har det vært fløtet tømmer ned Glomma og til Fredrikstad, da det ble bygget tømmertunnel ved Sarpefossen.
I Østfold renner Glomma gjennom, eller utgjør grense for, følgende kommuner:
Norske vassdragElver i Sør-TrøndelagElver i HedmarkElver i AkershusElver i Østfold Røros' geografi
???? ??????????GlommaGlommaGlommaGlommaGlåmaGlommaRío GlommaGlommaGlomma??????GlommaGlomaGlommaGlomma?????GlommaGlommaGlommaRio Glomma??????GlommaGlommaGlommaGlomma Nehri??????
Tilbake
Glommas kilder er noen små vann i Tydalsfjellene i Sør-Trøndelag. Fra Mustjønna renner den til Rien, og herfra kalles elva Glåma til den renner ut i Aursunden. Herfra går den fra Glåmos nordøst i Røros kommune og munner ut i Oslofjorden ved Fredrikstad. Glomma er hovedelv i vassdraget, som har et totalt areal på 42 441 km² (hvorav 422 km² ligger i Sverige). En kan merke seg at begge navneformene er autoriserte og i offentlig bruk. I den nedre delen av elveløpet er formen Glomma mest utbredt, mens i det øvre løpet er Glåma vanligere.
I mai-juni 1995 ble Glomma rammet av den største flommen på over 100 år. Flommen fikk navnet Vesleofsen, ettersom stort sett bare flommerkene fra Storofsen i 1789 forble synlige over vannflaten.
Bruken av elva
Det har vært fløtet tømmer på Glomma i uminnelige tider. Fløtingen var på topp i 1952, da 14 millioner stokker gikk igjennom Glennetangen lense. Fløtingen opphørte ikke før i 1985. Ved Eidet ble det bygget en tømmertunnel for å lede tømmerstokker som hadde drevet inn i Vestvannet videre ned til Visterflo.Vassdraget står for 10 TWh i årlig kraftproduksjon, som er 10 % av vannkraftproduksjonen i Norge.
Glomma har blitt smittet av krepsepest, og bestanden av edelkreps har ikke tatt seg opp igjen til tross for lang tids forbud mot krepsing. Fisket forøvrig er godt. Gjedde, ørret, sik, abbor, mort, brasme, laue, gjørs, regnbueørret og lake er fiskeslag som det er mulig å fiske etter her.
Flomhistorie i Glomma
- Se også: Flommen på Østlandet 1995
Flomstein med merking av maksimal vannføring ved storflommene er reist på Norsk Skogmuseum. Den 31. mai 1995 gikk elva over sine bredder. Den 2. juni var elva 70 cm over 1934-flommen og 61 cm under Storofsen.
Elveløp
Glåma i Sør-Trøndelag
I østre ende av Aursunden starter Glåma sitt løp og passerer tettstedet Glåmos like etter utløpet fra Aursunden. Sideelva Orva som kommer fra Orvsjøen renner inn i Glåma ved Orvos.Hitterelva (som kommer fra Djupsjøen/Stikkelen) og Håelva (som kommer fra Feragen/Håsjøen) renner inn i Glåma like ved Røros før Glåma passerer fylkesgrensen inn i Os. I Sør-Trøndelag renner Glåma kun i Røros kommune.
Glåma i Sør Trøndelag er vernet i henhold til Verneplan IV for vassdrag.
Glåma i Hedmark
Fra Os til Elverum kalles dalføret Østerdalen deretter Glåmdalen. Elva og dalføret har gitt navn til blant annet Glomdalsmuseet i Elverum; avisa Glåmdalen i Kongsvinger og Glommen skogeierforening.Den viktigste sideelva i Hedmark er Rena, som kommer fra Rendalen og løper sammen med Glåma ved Rena i Åmot etter å ha fulgt et parallelt løp i omtrent 165 kilometer. 20 kilometer sør for Alvdal ligger Høyegga dam, en 175 meter bred og 10 meter høy betongdemning hvor vannet fra Glåma blir ledet i en 28 kilometer lang tunnel til Rendalen kraftverk. Vannet som tilføres Glåma via elva Rena, har således delvis sitt utspring i Glåma.
thumb|Glåma gjennom Sideelva Folla renner inn fra vest (fra høyre).]thumb|Glåma ved [1]]Glåma renner gjennom:
- Os
- Tolga
- Tynset ? tilførsel fra sideelvene Tunna som kommer fra Kvikne og Tela fra Telneset
- Alvdal ? tilførsel fra sideelvene Auma fra Tylldalskjølen og Folla/Grimsa som renner gjennom Folldal/Grimsdal
- Rendalen
- Stor-Elvdal ? tilførsel fra sideelvene Atna fra Atnedalen og Imsa fra Imsdalen
- Åmot ? tilførsel fra sideelvene Rena og Åsta fra Åstadalen
- Elverum ? tilførsel fra Terninga
- Våler
- Åsnes ? tilførsel fra sidevassdraget Flisvassdraget som omfatter Ulvåa, Flisa, Kynna og Haslåa som renner ut ved tettstedet Flisa
- Grue
- Kongsvinger
- Sør-Odal ? tilførsel fra sideelva Oppstadåa som kommer fra Storsjøen i Odalen
Med sideelvene (inkludert Vorma) dekker Glomma så å si hele Hedmark. Unntakene er Trysil og Engerdal, Eidskog, Kvikne i Tynset, samt vassdragene Rotna og Røgden øst på Finnskogen. Når det er storflom kan noe av flomvannet renne via Vingersnoret ved Kongsvinger inn i Eidskog og dermed ende opp i Vänern og til slutt Göteborg, et løp som er betydelig lengre. Denne typen «to-deling» heter bifurkasjon.
Glomma i Akershus
thumb|Glomma og ved Fetsund.]Etter å ha løpt inn i Akershus passerer elva Funnefoss kraftanlegg i Nes og Rånåsfoss kraftstasjon i Sørum.Viktigste sideelv er Vorma (med avløp fra Gudbrandsdalslågen og Mjøsa), som løper sammen med Glomma ved Årnes i Nes. Ved elvemøtet ligger Nes kirkeruiner.
Ved Sørumsand ligger Bingsfoss, som kalles en riktig perle i Glomma og der det også ligger et kraftverk. Nedre Romerike Vannverk (NRV) tar vann fra Bingsfoss og forsyner 100 000 abonnenter med drikkevann.
Ved Fetsund går elva ut i sjøen Øyeren.
I Akershus renner Glomma i følgende kommuner:
- Nes
- Sørum
- Fet
- Rælingen
- Enebakk
Glomma i Østfold
thumb|Glommas nedbørsfelt i okergultthumb| over Glomma i Fredrikstad]- Se også Mingevannet, Ågårdselva og Visterflo.
Fra utløpet av Øyeren går elveløpet gjennom en ca. 10 km lang forkastning med mye bratte fjellvegger på breddene. Elva faller 73 meter på denne strekningen, som går i en ganske jevn bue mot vest; den såkalte Glommabuen. Opprinnelig var det nesten kontinuerlige stryk og fosser her, noe som gjorde Glomma ganske vanskelig å krysse. Det eneste noenlunde rolige partiet var ved Onstadsund mellom Askim og Spydeberg, der den gamle kongeveien mellom Oslo og riksgrensen hadde sitt fergested. I dag er Glommabuen regulert med tre store kraftverk, fra sør Vamma, Kykkelsrud og Solbergfoss.
Ved Sarpsborg ligger Sarpsfossen.
Glomma deler seg i to løp, der det østre løpet går gjennom Sarpsborg og videre til Fredrikstad. Det vestre løpet går gjennom Mingevannet i Sarpsborg, Isnesfjorden til Visterflo. Løpet fra Isnesfjorden til Visterflo heter Ågårdselva. Like før Visterflo deler det vestre løpet seg i to, et «hovedløp» som går til Rolvsøysund, der det igjen møter Glommas østre løp, og et mindre sideløp som går om Skinnerflo i Råde, deler seg i to, hvor ett løp går ut i Fredrikstad og ett i Råde.
Mellom sidearmene og hovedløpet av Glomma dannes flere fluviale øyer, de største er Tunøya og Rolvsøy. Tunøya er Norges største fluviale øy (øy i et vassdrag) og store deler av Sarpsborg sentrum ligger på denne øya. På Rolvsøy ligger deler av Fredrikstad sentrum.
Industrien i Sarpsborg var tidligere i stor grad basert på vannkraft fra Sarpsfossen, Nord-Europas mest vannrike foss, som i dag renner tvers igjennom byens sentrum. Fra 1908 til omkring 1980 har det vært fløtet tømmer ned Glomma og til Fredrikstad, da det ble bygget tømmertunnel ved Sarpefossen.
I Østfold renner Glomma gjennom, eller utgjør grense for, følgende kommuner:
- Trøgstad
- Spydeberg
- Askim
- Eidsberg
- Skiptvedt
- Rakkestad
- Sarpsborg
- Råde
- Fredrikstad
Referanser
Eksterne lenker
Norske vassdragElver i Sør-TrøndelagElver i HedmarkElver i AkershusElver i Østfold Røros' geografi
???? ??????????GlommaGlommaGlommaGlommaGlåmaGlommaRío GlommaGlommaGlomma??????GlommaGlomaGlommaGlomma?????GlommaGlommaGlommaRio Glomma??????GlommaGlommaGlommaGlomma Nehri??????